Tilbake 
Henrik Wergeland 
1808-1845 
Sommerfuglen 
D en prektige sommerfugl 
er fløyen fra Guds hånd. 
Han gav den gylne vinger 
og røde purpurbånd. 
Han lærte den å flyve høyt, 
høyere enn jeg er. 
Den har nok fuglens lyster, 
men ei dens dun og fjær. 
Og alle verdens mennesker 
og alle kongebud 
ei gjøre kan en sommerfugl. 
Det kan alene Gud. 
Til min gyllenlakk 
G yllenlakk, før du din glans har tapt, 
da er jeg det hvorav alt er skapt; 
ja, før du mister din krones gull, 
da er jeg muld. 
Idet jeg roper; med vinduet opp! 
mitt siste blikk får din gyllentopp. 
Min sjel deg kysser idet forbi 
den flyver fri. 
To ganger jeg kysser din søte munn. 
Ditt er det første med rettens grunn. 
Det annet give du - kjære, husk! - 
min rosenbusk! 
Utsprungen får jeg den ei å se; 
ti bring min hilsen når det vil skje; 
og si jeg ønsker at på min grav 
den blomstrer av. 
Ja, si jeg ønsker at på mitt bryst 
den rose lå du fra meg har kyst; 
og, gyllenlakk, vær i dødens hus 
dens brudebluss! 
Steinbrytervise 
N isser og dverge bygger i 
berge; men vi skal mine dem 
alle her ut. Ti mens vi 
synger muntre i klynger, 
sprenger vi berget i luften med krutt. 
Ja, la oss bore dype og store 
huller i gråstein og blåstein og flint. 
Da, mens vi synger muntre i klynger, 
sprenger vi berget i stykker og splint. 
Hurra, det knaller! Hvilket rabalder! 
Hurra, minerer, du vinner til sist. 
Ti mens vi synger muntre i klynger, 
sprenger vi berget med makt og ved list. 
Fjellet skal beve under vår neve; 
hurra, minerer, nå knaller ditt skudd! 
Nisser og dverge bygger i berge, 
hurra, nå miner vi nissene ut! 


 
Medlem av HyperBanner Norge