"Gymnaslærer Pedersen ..." av Dag Solstad, 1982 - Bli kjent med "Gymnaslærer Pedersen ..." FORTELLINGEN: Lektor Knut Pedersen er jeg-personen i boken, og skriver i retrospeksjon om om årene som marxist-leninist. Han gir innledningsvis uttrykk for at hensikten med boken er å forklare hvordan en slik bevegelse kunne slå rot i Norge, og hvordan han selv kunne bli en del av den. Knut Pedersen kommer som nyutdannet lektor til Larvik i 1968, en liten, bortgjemt industriby i Vestfold. Han deltar i et ungt, upolitisk voksenmiljø der sjekking er en hovedfaktor. Men det er på biblioteket han finner sin kjærlighet, i bibliotekar Lise Tanner, som han gifter seg med og får sønnen Thomas med. Som lærer i gymnaset(norsk, historie, religion) har Pedersen egne ideer om å bryte faggrenser, og gjøre undervisningen mer virkelighetsnær. Dette gjør ham upopulær hos enkelte lærere. Elevene kommer stort sett fra arbeiderklassen. Pedersen sympatiserer med venstresiden politisk, og får en spesiell forkjærlighet for Werner Ludal, klassens agitator og erklærte kommunist. Fra kateteret legger ikke lektor Pedersen skjul på hva han mener om samfunnet. Men etter en time hvor klassen har fjernet pultene for å føre en mer naturlig samtale, og til slutt synger en vietnamsang, blir han rapportert til rektor av fire elever fra den lokale overklassen. Pedersen uttaler seg etter dette korrekt og nøytralt, men lar likevel sitt egentlige syn skinne igjennom. Han lever for Werners avbrytelser. Lærerjobben føles unyttig, men diskusjonene med Werner om klassekamp og revolusjon gir en følelse av mening. Kommunisten Jan Klåstad begynner å komme jevnlig på Pedersens dør for å selge Klassekampen. Pedersen kjøper og diskuterer. Som lærer står han midt imellom to samfunnsklasser, og Klåstad ber ham velge side. Knut Pedersen blir kommunist, og går inn i AKP(m-l) (Dette skjer i 1970, men AKP(m-l), dvs. Arbeidernes kommunistiske parti(marxist-leninistisk), blir ikke formelt stiftet før i 1973.) Aktiviteten i partiet holdes skjult. På møtene bruker de dekknavn, og medlemmene ankommer møtene i "spredt formasjon", fordi de med sitt mål om revolusjon føler seg forfulgt av sikkerhetspolitiet. Dette gjør også medlemmene til aktører mer enn personer. Knut Pedersen blir dørselger, valgkamparbeider, agitator og taler i kommunismens tjeneste, til tross for at han av personlighet ikke trives i offensive roller. I sin higen etter å oppleve verden som en ekte arbeider, blir lektoren en slags læregutt hos Jan Klåstad. Klåstad lar ingen anledning gå fra seg til å latterliggjøre borgerskapet. Pedersen adopterer hans språk og meninger, og føler til slutt at han ser verden med arbeiderøyne. Imidlertid er det hans tidligere elev, Werner Ludal, som blir hans beste venn. Det er bare hos Werner at Pedersen får gitt uttrykk for sine tvilstanker. Litt overraskende reiser Werner til Trondheim for å bli ingeniør. Høsten 1974 får partiet i Larvik et nytt medlem, turnuslegen Nina Skåtøy. Familien hennes har brutt kontakten med henne etter at hun ble kommunist, men hun snakker varmt om barndommen i overklassehjemmet, der hun lærte frihet og selvstendighet. Pedersen og Nina innleder et sterkt erotisk forhold, dekket av partiarrangementer. Under et årsmøte avslører Nina forholdet offentlig. Av hensyn til partiet og saken mener hun det er forkastelig, og gjør en brå slutt på forholdet. Pedersen skiller seg nå raskt fra Lise. I lang tid følger han Nina i alt arbeid hun gjør for partiet, med et håp om å få henne tilbake. I stedet blir legen Nina sammen med superporletaren Jan. Nina Skåtøy blir nå åndelig overhode i Larvik AKP(m-l). Hennes voldsomme engasjement gir de andre følelsen av å være med på noe stort. Som den første i larvikspartiet tar Nina spranget fra den intellektuelle eliten til arbeiderklassen. Hun avbryter turnustjenesten og tar jobb på en fabrikk. Et ektepar følger straks i hennes fotspor - forlater læreryrket og sosialarbeid. Werner Ludal avbryter også studiene for å bli arbieder. Det forventes nå at Pedersen skal bli den neste. Han utsettes for sterkt press, men nekter - uten at han vil oppgi grunnen. Som en slags hevn blir Pedersen nå utnevnt til talsmann. Han setter sitt navn under uttalelser, elserinnlegg og offentlige utspill, uten at han selv har skrevet noe av det. Han innser at navnet hans er i ferd med å bli en del av partiet, og fjernet fra hans egen personlighet. Han innser også at dette er en nødvendig innsats fordi de av medlemmene som er arbeidere ikke kan stå fram som erklærte kommunsiter. Kommunistene i Norge ser for seg en revolusjon hvor Norge okkuperes, sannsynligvis av Sovjet, men vinne sin frihet som kommunistisk stat gjennom aprtiets kamp for og med folket. Langt inn i fremtiden lyser utopien med forbilde i det kommunistiske Kina, drømmesamfunnet framfor noe. Endelig begynner noe å skje. Det er høst 1977, og Werner har ildnet opp under misnøyen ved Elkem-Rockwool så lenge at arbeiderne går til streik. Partiet samler inn penger og informerer, men overdøves av massiv propaganda i pressen. Samholdet mellom de streikende slår sprekker, og den ulovlige streiken avblåses etter fire uker uten at noen av kravene er innfridde. Ute i verden faller utopiene. Mao dør, hans kone blir fengslet og kommuniststyret blir betegnet som kriminelt og fascistisk. Medlemmene i AKP(m-l) ser ikke konsekvensene umiddelbart, men når Kina mister status, blir det rokket ved grunnlaget for den absolutte overgivelsen til partiet. Sosialarbeideren og læreren vender tilbake til sine yrker. Bare Nina Skåtøy forblir upåvirket. Hun snakker til dem som før, bruker de samme ordene, men de har ikke lenger samme virkning. Pedersen gjør sitt for å motvirke at Nina blir latterliggjort. Som Ninas selvutnevnte ridder ikler han utsagnene hennes andre ord, og spinner videre på dem slik at hun fremdeles blir tatt på alvor. Men Nina virker sliten, og hun lsutter å snakke om kommunismen og partiets arbeid. Nina har problemer med å bli akseptert som arbeider, og hun har heller ikke lyktes i å spre sitt kommunistiske tankegods på arbeidsplassen. Hun tar Pedersen med på besøk til en tidligere kollega fra fabrikken, og lar ham forstå at det er den eneste hun har klart å selge Klassekampen til - i løpet av fem år! Pedersen foreslår at hun kan gå tilbake til legeyrket eller universitetet. Nina mener imidlertid at det som førte henne inn i arbeiderklassen er så stort at det ikke kan erstattes. Ikke lenge etter tar hun selvmord. De politisk bevisste og nysgjerrige elevene har forlatt klasserommet. Lektor Pedersen opplever 80-årenes elever som veldresserte, uinteresserte og livløse. Hans forsøk på å engasjere elevene mislykkes. Werner Ludal blir sosialdemokrat, etter et halvt liv som kommunist. På jakt etter årsakene til farens alkoholisme og latskap, fant Werner tidlig i ungdommen at systemet og klasseforskjellene hadde skylden. Sannheten blir, slik han ser det, bevisst dekket over, De undertrykte blir ikke blindet, mens de som likevel ser sannheten, synker ned i oppgitt latskap. Dette var årsaken til at Werner ble kommunist. Nå kan han ikke lenger kalle seg marxist-leninist. Kontrarevolusjonen, som ligger som en forutsetning i AKP(m-l), har aldri kommet i kommunistiske land. (NB: kontrarevolusjon er den tenkte overgangen - som aldri har inntruffet - fra den diktatoriske første fasen av kommunismen til et fritt samfunn.) Når disse landene har mindre frihet for enkeltmennesket og større klasseforskjeller enn i Norge, resonnerer Werner at disse trekkene skyldes den marxistisk-leninistiske revolusjon. Werner føler seg bedratt av partiet, som har gitt ensidig informasjon og presset virkeligheten inn i en ønsket modell. Han er lykkelig over at det aldri har kommet en revolusjon i Norge. Arbeiderpartiet gir da motstanderene lov til å være uenige. Pedersen ser tilbake på sine ti år i den kommunistiske bevegelse, ti år i dyp nysgjerrighet på det norske folk. I denne perioden forsøkte han å sprenge de gitte betingelsene for livet sitt, sprenge seg fri, og følte at han la tiden ned i noe meningsfylt. Men midt i kjærligheten til tiden og partiet, avslutter Pedersen sin historie med et håp om at den politiske vekkelsen aldri skal erfares av leseren selv. ------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------------------------------------ Tankelinjer om "Gymnaslærer Pedersen ..."